Det ble en tur på Lyderhorn med Marie i dag. Kjekt med selskap selv om det er demotiverende å se henne sprette kjapt avgårde, stå og vente noen sekunder, sprette videre, vente osv når en egentlig har mer enn nok med å komme seg opp. Spesielt når en utslitt stønner frem om hvor sliten en er, og får i retur at det føles som en vanlig spasertur....
