I dag var det spinning marathon som sto på tapetet rett etter jobb. 2 timer spinning på rappen. Har vert med på det en gang før, da var jeg jo ødelagt i rumpa etterpå, men nå har nok stumpen blitt herdet, for jeg merket ikke noe murring el.l underveis.
Ble jo selvsagt sliten, men på de to siste låtene så bare skjedde det "noe". Trøttheten var fløyet vekk, jeg hadde funnet den perfekte kombinasjonen av tråkkhastighet/puls/pust, så jeg klarte å bare stå og tråkke, tråkke, tråkke uten å ha behov for å sette meg ned. Utrolig deilig følelse, men det var jo bittelitt flaut å ikke sette seg ned når alle andre satt seg ned og tråkket. Sto som sagt de siste 7 minuttene av maratonen.
Og nå sitter jeg og "gleder meg" til at jeg kan sykle til jobb i morgen tidlig siden det ser ut til å bli fint vær i morgen tidlig, og på lørdags formiddag (dvs: Regner når jeg skal hjem, så da får jeg heller hente sykkelen på lørdag og sykle hjem og få meg littt trim på den måten)
