Etter lenge og lenger enn langt kommer eg omsider til det punktet der vi har avtalt jeg skal ringe når jeg nærmer meg sånn at han kan komme ut på hovedveien. Kjører og kjører... så kommer eg omsider opp på Haukeli og der møter en vegg av tåke meg. Humøret labert. Og blir mer og mer grumpy når da de stedsangivelsene jeg ikke fikk var nøyaktig nok til at jeg skjønte helt hvor han var (det var jo så tåkete at jeg knapt så 10 meter foran meg, og klarte ialelfal ikke å skjelne ting i landskapet å navigere etter). tilslutt så jeg jo den nevnte hodelykten. Humøret og blodsukkeret var jo da så labert og gretten at jeg bare fikk lyst å kjøre på han (Sjokolade og kaffe i store mengder er ikke den smarteste kjørematen dersom en ikke rekker å spise middag før en drar på tur..).
Men, etter litt hvile og litt mat i skrotten ble humøret heldigvis på topp igjen, og resten av helgen har vert en eneste stor opptur. Kjempetrivelig og koselig helg. Rett og slett. Vi gikk en lang tur på lørdag, kanskje litt i overkant lang, siden jeg var ganske så sliten på slutten, men, det kom seg når vi kom hjem igjen og hadde litt vin i glasset og masse deilig mat på grillen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar