Nå er det knappe to uker siden det nye året startet, og mye har allerede skjedd. Den viktigste og største hendelsen er uten tvil at Marie har flyttet til Svalbard. Ho flyttet på torsdag så har ikke fått så veldig følelse med at hun er borte, skjer jo ofte det at jeg ikke har sett henne på 2-3 dager. Det er mest når jeg tenker på det, på hvor hun er, at det blir litt småpanikk "herregud, ungen min er langt vekke, wheee".
Noen dager før hun reiste, var jeg, henne og min mor på "Ønskekonserten" i Grieghallen, vi trente litt sammen, og dagen før avreise var det "raggetur". Det var noe vi satt veldig pris på og gjorde tidligere. Kjøre på lange bilturer bare for å kjøre på tur (lengste var den lille turen til Voss vi skulle ha før vi skulle på SATS, som endte opp med å bli en langtur: Bergen - Voss - Gudvangen - Geilo - Granvin - Bergen). Denne gangen dro vi en kjapp tur til Stord, via Fitjar, stakk innom et handlesenter i full fart på Leirvik og hjem igjen. Enkelt og greit :D
Ellers har eg begynt med PT. Skal ha 9 timer med han. Han er tidligere 5x verdensmester i kickboksing, så det var artig å ha annen trening enn den evindelige "løfte vekter" som jeg synes er kjempekjedelig. Å få trent litt eksplosivitet har jeg definitivt ikke vondt av, og om armene blir "slå kjapt og hardt fra seg"-sterke i motsetning til "klarer å løfte en vektstang over hodet"-sterk, så tror jeg det bare er superpositivt.
Har dessuten meldt meg på "Iform-løpet". Det samme jeg var med på i fjor. Må ha noe å trene mot, for å motivere meg i forhold til jogging. Har meldt meg på et "Løp 30 minutter sammenhengende på 10 uker" som jeg tenkte å gjennomføre. Klarer jeg såpass, så skulle det være muligheter for å "knuse" rekorden min på 5 km som jeg tok med "Iformløpet 2012" :)
Og så en liten digresjon helt til slutt: Var ombord i en båt i går. Og da jeg hilser på chiefen og presenterer hvem jeg var/hvor jeg kom fra, så sier han så kjekt: "Ja, jeg var på kurs hos dere for noen år siden, men jeg var ganske syk så jeg hadde nok med å holde øynene oppe osv osv". Eg husket jo ikke fyren igjen (jeg har trossalt 150 -200 menn innom pr år) så eg spurde om hvordan vedkommende så ut (de andre er jo ganske forskjellig utseende). "Hun var litt kraftig, og litt sånn halvlagt hår sånn som deg". Jeg begynte å le, og sa "hvis det var en dame du hadde som instruktør, så var det meg, for jeg er eneste dame som holder kurs". Han så jo helt forskrekket ut: "Er det deg? Nei, det hadde jeg ikke trodd. Jeg syntes det var noe kjent med deg, men jeg trodde jeg kanskje hadde sett deg ute i korridoren eller noe". Og så kom han innom flere ganger i løpet av dagen og unnskyldte seg med at han ikke hadde vert helt frisk, og at det ikke var noe galt med kurset, og at det var rart han ikke hadde kjent meg igjen osv osv. Fikk litt lyst å fortelle han at jeg tross alt hadde gått ned 15-20 kg siden han så meg, og at jeg hadde forandret meg litt, men tenkte det fikk noe bare være :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar